← tilbake

Metode — hvordan flaskehalsinntekter beregnes

Formel, forbindelser, eierandeler og hvordan beregningen står seg mot Statnetts publiserte tall.

Oppdatert 22. september 2026

1. Hva er flaskehalsinntekter

Når kraft flyter fra et lavpris- til et høypris-område, betaler kjøperne mer enn selgerne får. Differansen gange volumet tilfaller systemoperatørene som eier nettforbindelsen mellom områdene.

Den fysiske årsaken er enkel: nettet har ikke kapasitet til å utligne prisforskjellen. Hadde kabelen vært større, hadde prisene konvergert. Flaskehalsinntekten er dermed en direkte refleksjon av nettets begrensninger.

2. Formelen

Per time per forbindelse:

statnett_rent = max(0, (p_høy − p_lav)) × |flyt fra lav→høy| × eierandel

Prisen er i NOK/MWh, flyten i MW, resultatet i NOK/t. Aggregert over alle timer og alle forbindelser gir dette den totale flaskehalsinntekten Statnett mottar.

3. Hvilke forbindelser som regnes inn

Porteføljen omfatter seks interne norske krysspar og ni utenlandsforbindelser. Interne forbindelser er 100 % Statnett; utenlandskabler deles 50/50 med nabolandenes TSO.

ForbindelseTypeEierandelI drift fra
NO1–NO2Intern100 %
NO1–NO3Intern100 %
NO1–NO5Intern100 %
NO2–NO5Intern100 %
NO3–NO4Intern100 %
NO3–NO5Intern100 %
NO1–SE3NO1SE3Ekstern50 %
NO3–SE2NO3SE2Ekstern50 %
NO4–SE1NO4SE1Ekstern50 %
NO4–SE2NO4SE2Ekstern50 %
NO4–FINO4FIEkstern50 %
SkagerrakNO2DK1Ekstern50 %1977
NorNedNO2NLEkstern50 %2008
NordLinkNO2DE_LUEkstern50 %2021
NSLNO2GBEkstern50 %2021

4. Eierfordelingen

5. Verifisering mot Statnetts publiserte tall

Metoden er kjørt mot historiske år og sammenliknet mot Statnetts offisielle tall. Den systematiske overestimeringen forklares av motkjøp (counter-trade), som trekkes fra før publisering.

ÅrVår beregningStatnett publisertAvvik
202224,39 mrd NOK22,66 mrd NOK+7,6 %
202310,66 mrd NOK9,94 mrd NOK+7,2 %
202411,17 mrd NOK10,47 mrd NOK+6,8 %

Median månedlig avvik ligger innenfor ±15 % alle tre år.

6. Kjente begrensninger

Motkjøp (counter-trade) ikke modellert.
Statnett fratrekker kostnader for spesialregulering før publisering. Dette forklarer det systematiske +7–12 %-avviket. Vår beregning er brutto, ikke netto.
Retrospektive justeringer.
Statnett oppjusterte 2022-tallet fra 21,7 mrd til 22,66 mrd i årsrapporten. Live-tallet er et estimat som kan justeres retrospektivt.
Enkeltmåneder kan ha større avvik enn årssnitt.
Volatile måneder (oktober 2022: +27 %) er mer usikre enn det årlige gjennomsnittet tilsier.
UK-priser via Elexon BMRS.
ENTSO-E publiserer ikke UK day-ahead-priser etter Brexit. Vi henter dem fra Elexon Balancing Mechanism Reporting Service i stedet.

Metode — hvordan pris per område beregnes

Rullende 12-måneders årsgjennomsnitt og timesforskjeller mellom NO1–NO4. Kilde, formel og kryss-verifikasjon mot en uavhengig referanse.

Oppdatert 22. september 2026

1. Hva beregnes

Per prisområde (NO1, NO2, NO3, NO4), for siste 12 måneder rullende: aritmetisk årsgjennomsnitt, median, antall timer med negativ pris, antall timer over 200 øre/kWh, høyeste og laveste time.

På tvers av områdene: største enkelt-time-forskjell mellom to norske prisområder i hele perioden, med dato og klokkeslett, og forholdstall mellom høyeste og laveste årsgjennomsnitt.

2. Kilde og oppløsning

Primærkilde er hvakosterstrommen.no — en åpen viderepublisering av Nord Pool day-ahead-priser i NOK/kWh med fem desimaler, per prisområde og time.

Nord Pools egen dataportal (dataportal-api.nordpoolgroup.com) returnerer 401 Unauthorized for historiske datoer uten login. hvakosterstrommen henter den samme Nord Pool-kilden og eksponerer den som åpen JSON per døgn per område.

Alle beregninger skjer på timeoppløsning — aldri på dagsgjennomsnitt. En time er én observasjon i alle statistikker.

Tidssone: Nord Pool publiserer med CET/CEST-offset; vi konverterer til UTC for bucketing. En normal døgn har 24 unike UTC-timer, en vår-DST-dag 23 timer, en høst-DST-dag 25 timer. Største-forskjellen finnes ved å justere alle fire områder til samme UTC-time før max−min trekkes ut.

3. Kryss-verifikasjon mot ENTSO-E

hvakosterstrommen viderepubliserer Nord Pool. En sammenligning mot Nord Pool selv er sirkulær. Vi sammenligner derfor med ENTSO-E Transparency Platform — en uavhengig referanse som mottar Nord Pool-data direkte fra systemoperatørene (Statnett, Svenska kraftnät m.fl.), ikke via aggregering. Sammenligningen skjer i EUR/MWh for å unngå FX-støy fra NOK-konvertering.

OmrådeVår (EUR/MWh)ENTSO-E (EUR/MWh)Avvik
NO158,3658,36+0,00 %
NO265,4165,41+0,00 %
NO321,1121,11+0,00 %
NO48,718,71−0,00 %

Kalenderår 2025, 8 759 timer felles per område, ingen manglende dager. Avvik under 0,01 EUR/MWh er presisjonsgrensen som følger av at Nord Pool publiserer EUR/MWh med to desimaler. Spot-sjekk av fem tilfeldige timer ga 5/5 innenfor 0,05 EUR/MWh eller 0,5 % relativ toleranse.

4. Rullende 12 måneder, ikke kalenderår

Endpointet returnerer siste 12 måneder regnet fra i dag. Det er ikke kalenderår 2025 eller 2024. Direkte sammenligning med Nord Pools årsrapporter, NVEs kraftsituasjonsrapport eller Statnetts markedsrapport krever at leseren kontrollerer periode. Kryss- verifikasjonen i forrige seksjon bruker kalenderår 2025 nettopp for å kunne sammenlignes med eksterne kalenderår-referanser.

5. Kjente begrensninger

Spot er prissignalet, ikke nødvendigvis fakturaen.
Industrikontrakter med PPA-struktur (power purchase agreement) følger ikke spot direkte. Lokale leverandøravtaler, fastpris, og Norgespris endrer sluttregningen. Spotprisen i dette endpointet er det som handles i day-ahead, ikke det som faktureres.
Sekundærkilde for timeserien.
hvakosterstrommen.no er en viderepublisering av Nord Pool, ikke Nord Pool selv. Kryss-verifikasjon mot ENTSO-E gir en uavhengig sjekk av at tallene er identiske, men en Nord Pool-authenticated kilde ville vært direktere. Bytte til dataportal-api med login er en senere forbedring.
NOK-konvertering er Nord Pools offisielle referanse.
Tall i øre/kWh baseres på NOK-kursen hvakosterstrommen leverer (EXR-feltet), som er Nord Pools offisielle referanse per døgn. Bruk av en annen FX-kilde (Norges Bank spot) ville gitt marginale forskjeller, men ikke for EUR/MWh-tallet som kryss-verifiseres.
Første forespørsel er treg.
Endpointet henter 365 dager × 4 områder = ca. 1 460 requests første gang, deretter 24-timers cache per dag. Første kall etter cache-invalidering tar typisk 1–2 minutter.

Metode — hva staten har betalt ut for norgespris

Formel, datakilder og kontroll mot regjeringens egne tall.

Sist gjennomgått 10. september 2026

1. Ordningen slik den er vedtatt

Prissikringsbeløpet beregnes time for time som spotprisen i kundens prisområde minus 40 øre, ganget med forbruket i timen, og gjøres opp netto per måned. Energidepartementets høringsnotat (10. mars 2025, kap. 4.1.2) sier at «beregningene skal ta hensyn til merverdiavgift». Statens utbetaling per kilowattime er derfor (spot − 40 øre) × 1,25. Beløpet trekkes fra på nettleiefakturaen; nettselskapet får det refundert av RME.

2. Formelen på siden

utbetalt = (månedssnitt spot − 40) × 1,25 × forbruk hos kunder med norgespris

Per måned og prisområde. Forbruket er målt: Elhub publiserer daglig forbruket til målepunkter med norgespris per prisområde og forbruksgruppe, med opptil tre dagers etterslep. Ingen andel, ingen anslått faktor. Samme datasett viser at kunder med norgespris bruker 8–15 % mer strøm per målepunkt enn gjennomsnittskunden, mest om vinteren; det tallet brukes bare i dagstelleren, der Elhub ennå ikke har levert forbruket.

Måneder eller områder med snitt under 40 øre trekker fra. Forbrukstaket på 5 000 kWh per måned er ikke modellert. Dagstelleren bruker samme formel time for time, med forbruksprofilen fra siste døgn Elhub har levert.

3. Kontroll

Datakilder