Det du ikke lenger ser på strømregningen.
Norge har fem strømpriser.
Norge har fem strømpriser. De blir ulike når nettet ikke får flyttet nok strøm fra der den er billig til der den er dyr.
For seks av ti husholdninger er prisen borte fra regningen. Den er ikke borte. Den flytter seg. Bla nedover, så følger du strømmen dit den går og pengene dit de ender. Til slutt vet du hva som skjer bak de 50 ørene.
Vannet i magasinene er strøm som kan lages senere.
Gjennom kablene henger prisen i Sør-Norge sammen med prisen i Europa.
I Tyskland og Storbritannia setter gasskraftverk ofte prisen. Når gassen blir dyr, merkes det i Sør-Norge.
Strømmen går fra der den er billig, til der den er dyr.
Linjene på kartet er de store kraftlinjene mellom landsdelene.
Følg pengene
Hvem betaler når strømmen er dyr?
Seks av ti husholdninger har norgespris.
Norgespris er en fastpris fra staten: 50 øre per kilowattime, med moms, uansett hva markedet sier. Husholdninger og hytter kan velge den.
Husholdningene har norgespris eller strømstøtte. Industri og næringsliv har ingen av delene.
Tre av fire kilowattimer i Norge brukes av industri, tjenester, transport og andre. De betaler det avtalen med kraftleverandøren sier, fra timepris til kontrakter over mange år. Husholdningenes firedel er skjermet.
Staten betaler alt som ligger over 50 øre.
Budsjettet for hele 2026 var 9,1 mrd kr høsten 2025 og 15,4 i mai. Hittil er … mrd kr betalt ut, med vinteren igjen.
Bruker husholdningene mer strøm med norgespris?
Staten betaler differansen for hver kilowattime kundene med norgespris bruker. Vinteren var kald i hele landet. Om norgespris øker forbruket, er ikke avgjort.
Høy strømpris koster staten penger den ene veien, og gir staten penger den andre.
Kraftverkene selger til markedspris, med eller uten norgespris. Jo høyere pris, jo mer skatt og utbytte til staten, ett år etterpå: 32 mrd kr i 2025 kommer i hovedsak av prisene i 2024.
Der det ender
Hvor blir det av pengene fra prisforskjellen?
Der nettet er fullt, blir prisene stående fra hverandre. Forskjellen blir til penger.
Strømmen selges på én børs, med én pris per område for hvert kvarter. Selgeren får prisen der strømmen lages, og kjøperen betaler prisen der den brukes. Differansen går til Statnett, og kalles flaskehalsinntekt.
Statnett får pengene. De får ikke beholde dem.
Statnett eier de store kraftlinjene, og eies av staten. Staten bestemmer hvor mye Statnett kan tjene, og flaskehalsinntekten går tilbake som lavere nettleie for alle.
Pengene går i ring. Nesten.
Prisforskjellen blir penger for Statnett, og Statnett senker nettleia. Nettleia vokser likevel: 41 mrd kr i 2025, på vei mot 50 i 2030. Den betaler nettet, som bygges for rekordbeløp og av flere grunner enn flaskehalsen. Ringen er ikke helt lukket.
Det du sitter igjen med.
Norge har fem strømpriser. Når nettet ikke får flyttet nok strøm, blir de ulike.
For seks av ti husholdninger er prisen borte fra regningen. Den er ikke borte. Den havner i fire lommer.
Slik ser det ut der du bor.
En vanlig enebolig, denne måneden. Med norgespris er kraftlinja lav, og staten betaler differansen. Nettleia er der uansett, og den er den linja som vokser.
Samme tall, flere lag.
Åpne det du vil se.